• Vegar Clausen

Big in Japan - 18.10.2008


De tre dagene vi tilbrakte hos Mama var vel det vi kan kalle rolige dager. Vi var ned i Nadi sentrum en dag, og mer aggressive selgere har vi aldri sett maken til. Alle skulle ha oss inn i butikkene sine og gi os gratis ting, mot at vi hørte på en historie fra hjembygda deres. De hadde da selvfølgelig laget noe flotte greier som vi kunne få kjøpe ”billig” for å støtte denne bygda. Siden vi har pratet med andre backpackere viste vi at det bare var tull og tøys, og om man gikk på markede kunne man få det til langt under halv pris. Clausen gav tilslutt unna og lot seg lure for noen kroner, mens Dreyer viste bedre.


Siste dagen på Fiji gikk med til å jakte på kokosnøtter, noe som vi har nevnt tideligere.


Flyturen til Japan gikk som en leik, siden vi hadde helt egne rader for oss selv, noe vi for øvrig hadde til Fiji også. Så etter en del timer lander vi trygt i Japan, Tokyo. Denne gangen hadde vi vært så rutinert å reservere rom i Tokyo. Da vi ankom Narita flyplass utenfor Tokyo så vi på dette som en lek, men siden Tokyo ikke er noe småby og alt står på japansk var det ikke så lett allikevel. Vi måtte da ty til turistinformasjonen, noe som byr oss i mot. Vi endte da opp med 13 forskjellige brosjyrer og ett kart som viste oss veien til hostelet. Her i landet kjører de også på feil side av veien, slik som de gjord på Fiji også. Vi kan vel ikke si at det gjør det enklere, siden vi alltid ser feil vei og spaserer rett ut i veien.


Clausen begynner vel å bli kjent for sine hyppige toalettbesøk, så da vi landet i Japan var han snar med å sjekke ut fasilitetene. Etter noen minutter kommer han flirende ut igjen. Vi har hørt mye om de Japanske toalettene, men trodde lenge det meste var gode røverhistorier. Her kan vi da bekrefte en del ting. Ja, de har hull i bakken som de kaller toalett, de har også ”vanlige” toalett, de har toalett med vask oppå og de har de ”kjente” underspylingstoalettene. De råeste modellene kommer med vask oppå sisternen, varme i setet, underspyling for damer og herrer, varmt eller kaldt vann ved hjelp av nivåjustering, pulserende spyling, roterende spyling samt nivåjusterende styrke på spylingen. Så å gå på toalettet i Japan er ikke bare bare.


Vi kan vel trygt si at det ikke skal vær enkelt å leve i Japan uten å kunne japansk. Dette oppdaget vi på den første plassen vi skulle spise. Ingen kunne forklare oss hva de kunne lage, så vi måtte bare velge noe av det vi så på bildene. En annen plass vi skulle spise, var der en slags ”colaautomat” man bestilte maten. Så fikk vi en lapp vi måtte ta med inn i restauranten for å få mat. Vi har vel fått et lite kultursjokk siden vi har vært i USA og på Fiji. I USA er servicen på matplasser så dårlig man kan få det uten å få sparken. I Fiji går det så seint at man ikke skulle tro det gikk rundt i det hele tatt. Her i Japan er det noe helt annet. Her springer de som noen tullinger rundt i restauranten og roper ”Mass Mass” i hytt og gevær. Vi har enda ikke funnet ut hva det betyr, men vi antar, Takk. Når vi får igjen penger i butikker gir de penge til oss som om vi var kongelige og roper og skriker gloser vi aldri før har hørt. Vi kan vel si at japanerne er overhøflige personer som gjør alt for kundene. Men når man går på gaten er det en helt annen innstilling, der lever alle etter mottoet ”Only the strongest survive!” Her blir vi dyttet over ende av eldre damer og folk sniker i køer som om vi ikke var til stede. Det finnes alltid unntak, men vi må generelt sloss for å komme oss fram.


Etter noen dager i Tokyo har vi funnet ut at vi måtte sjekke ut mer av Japan, og valgte derfor å reise helt ned til Hiroshima. Siden vi har investert i JR pass, kan vi reise så mye vi vil med Shinkansen i 7 dager, noe vi akter å gjøre siden vi er fra sunnmøre. Før vi ankom Hiroshima var det vel bare en ting vi vist, at byen plutselig forsvant en tidlig morning høsten 1945. Utenom det var det ikke mye kunnskap vi satt med om den plassen. Så når vi kom fram var det bare å gjør det faste ritualet, spør han onkel Google ”What to do in Hiroshima”. Og snill som han var tipset han oss om, Atomic Bomb Dome, Peace Memorial Park og Mazda factory. Han gav oss også noen tips om noe småting, men det falt ikke inn under våre kriterier. Siden vi ikke er noe spesielt interessert i Mazda, ble det fort nedstemt. Så da var vi ikke verre på det enn å besøke de to andre tingene vi hadde plukket ut.


For dere som venter i spenning på resultat og info angående ”vegetaruken” som ontheroad crewet gjennomfører i disse dager, vil det komme utfyllende blogg med bilder når prosjektet er avsluttet.

Clausen satt litt trangt på flyet...


Etter at Gertsen, ehh... mener, Dreyer hadde puttet inn visakortet og trykket litt rundt. Begynte endelig maskinen å telle opp, vi var veldig spent siden minibanken brukte flere minutter. Og endelig åpnet en luke seg å Dreyer kunne hente frem hele en seddel..?! 10'000 yen


Fikk noen billetter ut av en maskin med masse japan tegn på, som vi skulle gi til dama i kassa for å få mat...?! Hva vi fikk... vell det vet vi ikke selv engang...


Her har vi da en utgave av "westeren style" toalett som de kaller det, riktig nok modifisert for japansk bruk med herrespyling, damespyling (spyler lengre frem, vi har prøvd) pulserende spyling og trinnløst justerbart trykk og føn..


Hmm... javell...


The geeks, det var vist noe som het Tokyo Game Show som vi passerte på vår vei. Siden det hele hørtes temmelig stort ut måtte vi avlegge en liten visitt. Vi har hørt i ettertid at dette var en stor happening for de spillinteresserte.


Hei og hopp, nye venner er topp!


Hei og hopp, Dreyer syns også nye venner er topp!


Vi vet ikke hvem han er, men han er like rå som oss!


Dette kan vi like!


Ehh... ja hva skal men si, dette liker vi bare enda bedre!


Clausen prøver litt hellig røyk over hode...


Mens Dreyer betaler seg til bedre karma...


Ape på styltrer... for de som er interessert i slikt.


Go Geisha!


Fiffy sykkel...


Hvordan vinne penger i Japan:

Først må du finne en spille hall, så må du veksle inn pengene dine til mindre sedler så det går inn i vekslemaskinen. Da får du ut en skål med poletter som man kan spille med. Da er det bare å begynne å trykke på alle knappene å håpe på det beste, siden alt står på japansk er det ikke mye man skjønner. Så må en lokal helt komme bort å trykke på noen knapper slik det kommer fyrverkeri på skjermen. (spillet her handeler mye om presisjon og ikke flaks) Når man har fyrverkeri på skjermen vinner man uansett hvilken knapp man trykker på. Så når man er ferdig å vinne, må man putte alle polettene i små bokser. For så å putte de i en stor boks lenger borte, så må man ta med polettene bort til ei dame. Hun putter poletten inni ei tellemaskin og gir deg tilbake en kvitering. Denne kviteringen må man ta med bort til kassen og veksle inn. Da får man velge sjokolade for å runde av til nærmeste 100. Så får man gullbarer for resten. Damen kan ikke engelsk, så hun må tegne et kart som beskriver veien til damen som veksler inn gullbarer. Så er det bare å finne fram til denne damen i neste kvartal, og veksle inn gullbarene, og vips så har du 5 doblet innsatset. Temmelig enkelt...

0 views0 comments