• Vegar Clausen

If you're going to San Francisco - 27.08.2008


Da var dagen kommet og vår tid var over I Las Vegas. Etter et bedre måltid som vi inntok på Ceasars Palace satte vi kursen mot område femtien, eller Area 51 som de lokale kaller det. Etter ett par timer i bilen og de lengste beine strekningene vi har sett, senket mørket deg over Area 51. Vi kjørte inn på en grusvei midt i en ørken, og kjørte til enden. Vi var klar for å se en UFO.

Etter en liten stund fant vi ut at dette ikke var helt vår hobby, så vi kjørte tilbake på veien og satte kursen mot San Francisco. Dyrelivet på denne veien var meget utbredt, så etter noen timer gikk det med 4 kaniner og en fugl. Vi synes også det var litt dårlig gjort av han Texas og sitte å le i baksete og si de var for treige over veien…


Vi overnattet i bilen og startet den nye dagen med å kjøre gjennom Yosemite National Park. Vi kan vel konkludere med at denne parken er meget godt egnet for de stakkarsene som liker å gå tur i skog og mark med stokk og telt. Så det ble en rask gjennomkjøring, eller speed sightseeing som vi kaller det.


Noen timer senere var vi så nært SF som aldri før. Spenningen var til å ta og føle på. Vi hadde hørt rykter om røde broer, bratte bakker og bebygde øyer. Vi kommer oss inn i sentrum, og vi må selvfølgelig begynne jakten på en plass å bo. Dette var ett litt større problem enn først antatt, men etter ett par timer hadde vi husly, og det kan knapt kalles det. Et lite slitent og skittent rom, og vi var ikke der alene for å si det pent. Av praktiske årsaker er veggene på slike plasser helt hvite, dette er pga man lettere skal se alle insektene.


Siden det var lørdag kveld var det ikke annet å gjør enn å finne fram spanderbuksene, ja dette er første gang vi har brukt bukser på dagtid siden Norge. Vi søkte litt på nettet og fant fort ut at Ruby Skye var den hotteste klubben i SF (for oss som kjører i riktig fil). Vi spaserte ned og stilte oss i kø. Det som slo oss når vi stod der og speidet, var at der bare var indere, japanere samt litt eldre folk i kø. Dette stoppet ikke oss og vi kom oss inn, og det ble litt bedre der inne, men hovedsaklig var det de tre nevnte. Klubben var meget stor med et sykt bra potensial, og de hadde en kvinnelig DJ for kvelden.


Vi spaserte fra nattklubben og rettet nesen hjemover. På den 15min lange spaserturen treffer vi mellom 40-50 hjemløse, 10-20 horer og 30-40 homofile. Vi skjønner fort at dette strøket ikke er av beste sort.


Dagen etter treffe vi på en ”gammel kjenning” vi traff i Miami, Alex. Så vi hiver oss i bilen for å utforske byen i håp om å finne den røde broen, den bebygde øyen og de bratte bakkene. Etter noen timer kan vi checke siste tingen, og klokken nærmer seg kveld. Så da er det på med spanderbuksene og ut å sjekke nattlivet. Siden Alex har en lokal kjenning i byen følger han oss rundt på forskjellige klubber. Til slutt havner vi på en helt kurant bar, og vi blir sittende å drikke. Vi kan vel si at vi traff den merkeligste dørvakten vi noen gang har sett, men en veldig artig skrue. Denne baren har to avdelinger, og vi bestemmer oss for å betale en liten slant for å komme opp på loftet. Da vi kommer opp legger vi fort merke til at det er lov å røyke inne, og nesten halvparten har samme sveis som Bob Marley. Resten av gjengen har bilde av han på t-skjortene sine, og det vi la godt merke til den ”artige” røyken som fylte rommet. Så etter noen sanger valgte vi å ta kvelden og havnet på en liten lokal restaurant for litt nattmat.


Dagen etter var mandag, og vi pakket sekkene og var klar til å forlate SF. Vi kom oss ut på veien og satte kursen sørover, next stop is Vegas!


Vell det vi kom frem til er at San Francisco er en meget ideell by for hjemløse, horer, folk med ”artige” hobbyer og sist men ikke minst dem som ”kjører i feil fil” så vi kan vell si at dette ikke akkurat var vår type by.


Vell, dette var første og siste bilde vi fikk ta... (Area 51)


Clausen oppdaget plutselig noe på himmelen...


Og da var det ingen annen utvei enn å sette seg ned å vente på Aliens... Taxas var ikke så veldig fornøyd med situasjonen...


Var vist noen som hadde skrevet ned nett adressen vår på veien... vi takker alle fans :)


Jajaja, vi er turister av og til...


Måke, for dem som er interessert i sånt...


Cabel Car with Alex


De går litt rart her borte i SF... litt slakk liksom...


Dreyer fant igjen familiebedriften...


Alex Thi Kid...


Vår gode venn og DJ, Sandra Collins...


Verdens fetest dørvakt! doing the "SF symbole"...

...også en liten lastebil helt sånn på slutten.

0 views0 comments

© 2023 by David Cam.

Proudly created with Wix.com