• Vegar Clausen

OSLO - Our last days in Norway - 23.06.2012


Hoho! da har vi endelig kommet oss vekk fra Oslo, dette var ikke bare, bare! Kort oppsummert har vi ett visum, passene våre ligger hos den pakistanske ambassaden og vi satser på noen kompiser fra iranvisum.com som skal fikse det siste og at vi kan plukke det opp i Tyrkia. Ja så må vi jo få noen til å hente passene våre på den pakistanske ambassaden og få de sendt til oss en plass, før vi trenger dem. Dette må nå bare gå bra!

Som vi har sagt tidligere er ikke bilen vår helt «up to date», og noe vi skulle ha fikset for lenge siden var en lekkasje på dieseltanken. Kan være greit å kunne fylle litt mer enn halv tank uten at det skal renne ut igjen. Så da var det bare å hive på seg kjeldressene, ja selvsagt har vi med kjeldress! Det er ikke et spørsmål om «vist» bilen detter i stykker men «når»… Så mens Clausen ligger under bilen og bruker alle tjuvtriksene i boka for å tette tanken, prøver Dreyer å underholde tilfeldige forbipasserende som lurer på hva vi driver med.


Vi kan vell også legge til at rett før vi skulle til å sette oss inni bilen og forlate vår faste adresse de to seneste ukene, kom det en lettere irritert, litt eldre dame og lurte på om vi bodde i bilen. For som hun så pent sa «det er ikke normalt å sove i bilen i dette strøket». Etter at Clausen hadde forsikret hun om at vi var på vei til å dra og ikke kom tilbake, virket hun lettere fornøyd og hun får helt sikkert sove bedre om nettene framover. Så vil vi gjerne sender en hilsen til «spionene» i andre etasje i «gulehuset», vi kommer til å savne dere! Håper vi har fylt livene deres med mye spenning de siste ukene. Bare et lite tips til neste gang, husk å skru av lyset inni leiligheten før dere kryper opp i vinduskarmen, det er så lett å se dere...


Så etter et lite harrystopp på grensa, var det bare å sette kursen mot Stockholm. Dreyer hadde selvsagt sjekket at det var masse ledig, så det var bare å kjøre på fergekaia å kjøpe billetter der, vell… da Clausen skulle dobbeltsjekke denne informasjonen som tross alt kom fra sikre pålitelige kilder, fant han ett litt annet svar. Det var nemlig ikke noe ledig før 18juli! Vi vet vi har sagt at vi ikke har dårlig tid men å vente i nesten en mnd. på ei ferge… der går vel grensen vår! Så den beste sjansen vi hadde til å komme oss videre var å stille oss nede på kaia for og se om noen ikke dukket opp. Ja, så fikk vi et insider-tips om at det var bare å drite i å prøve det på ferga til Riga, så da valgte vi Tallin. Ikke akkurat det vi hadde «planlagt» men bare kjekt med flere land på checklisten vår.


Da vi kom ned på kaia ble vi fort venner med svenskene som jobbet i inn-sjekkingen, siden vi tenkte det kunne lønne seg litt seinere. Vi så også fort ett forbedringspotensial i køsystemet de hadde der nede. Det var nemlig slik at det var to køer, en for de med billett, og en for de uten. Vi var ikke alene om å stå der, og var ilag med fem andre østeuropeiske sjåfører som heller ikke hadde billett. Når bilene med billetter hele tiden drev å stilte seg i feil kø gjorde det at våre svenske kompiser ble tydelig irriterte. De måtte da ut av bua si å gå opp langs køa og rope til alle de inkompetente østeuropeere som tydeligvis ikke skjønte systemet. Så da var det bare å brette opp armene og ta på seg jobben med å vinke biler i riktig fil, Dreyer ble såpass dreven etterhvert at han var omtrent like forbanna som Svenskene som jobbet der.


Svenskene var meget fornøyd med innsatsen vår å skulle prøve så godt de kunne med å få oss med båten, men dette var et slag vi ble nødt til å se tapt, siden alle hadde møtt opp. Så du tenker kanskje at vi kjørte derifra med halen mellom bene, mens vi så båten kjøre uten oss… vell, der tar du feil. Vi hadde nå fått oss en haug med nye Latviske, Estlandske og Engelske venner som heller ikke kom med, så det var tuting, vinking og hoiing i det vi kjørte avgårde i lag med fullastede stasjonsvogner og varebiler. Hele gjengen drev vist med import av brukte sykler, anleggsutstyr og andre ting folk har løst utenfor husene sine...


Nei, vi har ikke kjørt over noen... (enda)


...det er bare Clausen som fikser litt på safariskuta!


Dreyer har tidligere jobbet som bruktbilfotograf, og setter stor pris på en god hjemmefikset lakkfinish som vist på dette bilde.


Stor takk til Café Nero som vi tilbrakte mange timer hos, siden de har gratis Wi-Fi! Absolutt å anbefale! Litt dyrt, men kjekt å få servert brus i vinglass og brownies til kaffen.


Det er ikke den plass safaribilen ikke kommer seg frem!


Dreyer kjedet seg litt så han tok ett nytt bilde til skrivebordsbakgrunnen sin...


Å der kom Clausen bare helt sånn plutselig ut av skogen... det var det sikkert ingen spesiell grunn til.


Da var det bare å få på de obligatoriske elg-klistremerkene!


Blir bare tøffere og tøffere denne bilen! hvor skal dette ende...!?


Dreyer gjør ting han ikke har lov til...


Her er en tilbudskasse vi bare måtte ta bilde av, her snakker vi alt fra juletallerkener, svamper, kleshengere, aladdintøffler i gull, neglesett, taco-krydder, wc-blokk og en hel haug med andre godsaker!


Etter at Clausen satt ned foten på grensehandelen, Har Dreyer oppførst seg som en liten dritunge og nekter å dele! ...siden han mener han ikke har nok.


NÅÅåå... koser vi oss!


Flaks for han at han fikk "utdelt" akkurat dette reg. nummeret, siden han har en 911 liksom ;)


Og helt til slutt en liten sak. Mange har fortalt oss at å kjøre til (mot) India kommer til å by på store utfordringer! Og bare det å finne frem kommer til å bli et problem. Vell… så langt ser dette ut som en smal sak! Clausen har også hørt at etter Svinesund skal du ta til høyre, så venstre ved Tyrkia og da er det bare strake veien!

1 view0 comments