• Vegar Clausen

RIGA - The Registration - 03.07.2012


Planen nå er å få registrert bilen over på oss, samt se om vi finner tak noen sensorer til girkassa slik vi får lagt inn sistegiret også. Noe som vil gi oss muligheten til å kjøre fortere enn 60. Vi har også en plan om å få skiftet støtdempere bak siden bilen slår sammen bare vi krysser den påmalte gulstripa på midten av veien! Vel, det er ikke fult så gale, men det er ganske ille, og det blir bare verre...


Dette ser vi på som en smal sak å fikse, og vi hiver oss over prosjektet med å få bilen omregistrert over på Clausen. Så da var det bare å få tak i Gatis som kjøpte bilen for oss, og som står som eier. Han jobber som lifeguard akkurat som på baywatch, men bøye og hele pakka. Morsomt! men nok om det. Han møter oss på biltilsynet klokken 08.00 siden vi har fått beskjed fra sikre kilder (Eddy) at det var da de skulle åpne, noe som ikke stemte helt. Der åpnet det nemlig ikke før klokken ni, så da hadde ikke Gatis tid å vente så vi måtte komme tilbake klokken tre. Jaja, ikke verdens undergang. Så klokken tre var vi på plass igjen, men vi skjønte fort at dette kom til å by på litt større problemer enn først antatt. Den første dama vi snakket med klikka i vinkel siden vi ikke hadde riktig papirer, og i det vi går vekk fra luka kommer det litt forsiktig fra Gatis "I think she is a little bit mad", vel det skjønte vi også selv om hun snakket Latvisk.


Så da måtte vi videre til noen andre for å skaffe de riktige papirene, og første setningen fra dama som skulle gi oss de var "i need your passport or id-paper", vel vi hadde ingen av delene siden vi hadde vært så snill å lånt de vekk til den pakistanske ambassaden i Norge, mot at de skulle gi oss visum... Men etter mye om og men ble vi sendt bort til et nytt kontor hvor det var en sjef vi kunne snakke med. Han aviste det blankt i starten, men etter en del overtalelse laget han et slags dokument som sa at han gikk god for at han Clausen virkelig var han Clausen... Det var jo hyggelig av han, også har vi fått det bekreftet en gang for alle fra øverste hold!


Tilbake igjen hos dame nummer to, og da kom vi litt lengre før det stoppet helt opp igjen, og da måtte det bekreftes at det var riktig bil som skulle byttet eier. Dette innebære at vi måtte kjøre ned til nabobygget, slik de fikk sjekket chassisnummeret opp mot skiltene på bilen. Etter en halvtime i kø ruller vi stolt inn i hallen, og det tar ikke lang tid før vi skjønner at dette ikke kommer til å gå knirkefritt. I det kompisen åpner dørene og ser løsningen vi selv har laget med nye bakseter/senger kommer det en masse gloser, og plutselig står hele verkstedet og ser inn i safaribilen vår og rister oppgitt på hode. Sjefene kommer ned, og vil ikke se på det en gang. Så etter en rekke bilder av prosjektet og litt diskusjon, er beskjeden at vi må komme oss ut av Latvia fortest mulig med bilen og at dem risikerer å miste jobben med å sende oss ut... (Vi tror fortsatt at bildene av bilen vår ble kun tatt for å rekonstruere patentene våre, for produksjon og videresalg. Det er jo det beste systemet vi har kommet over, og vi selger det som et ferdig byggesett til akkurat din bil! Pris og info vil kommer på Nettshopen vår snart).


Vell, vi fikk vertfall et papir til i bunken som sa at det var riktig bil. Så bar det opp igjen til det andre huset, denne gangen gidder ikke Dreyer løyse ut parkering, så han slår opp en klappstol og setter seg ved bilen for litt WTTT (worke the tan time) mens Clausen og Gatis stikker opp for å hente vognkortet. Da de kom opp fikk de enda et nytt papir og ble sendt ned til en annen dame hvor de måtte betale noe greier, så var det opp igjen med kvitteringen for så å få ett nytt ark som skulle ned til noen andre og betale det der. Så opp igjen og endelig ser det ut som om ting er i ferd med å løse seg, men i det hun skal til å trykke print på vognkortet oppdager hun at det er gjort en notat ang. baksetene, noe som gjør at hele hellvette braker løst. Hun tar med seg papiret og står å diskuterer med kollegene helt til sjefen kommer og det blir ett rimelig høyt nivå på kjeftingen.


Dette resulterte i blankt avslag og eneste måten å få bilen gjennom var å omregistrere den til lastebil, og da måtte setene og takstativet festes på en slik måte at det ikke kunne demonteres med vanlig verktøy. Vel, fuck det! Dette gidder vi ikke, vi har allerede kastet bort nærmere fire timer på dette tullet! Så nå måtte vi tilbake til alle vi hadde betalt til for å få igjen pengene, dette innebærte en del kø-sniking noe som ikke var godt mottatt i følge Clausens tolkning av Latviske gloser.


Så etter langt om lenge, og lengre en langt, kom Clausen og Gatis ut igjen å Dreyer var mer håpefull en noen gang, og mye brunere.  Men med dårlige nyheter blekna han tilbake, så nå var både registreringen av bilen og brunfargen til Dreyer tilbake til null...

1 view0 comments